louiseskogen

Er rart å tenke på i grunn. Da jeg var tretten- fjorten år trodde jeg at jeg aldri kom til å få en kjæreste. Jeg var 16år da jeg første gang kysset en gutt, og det tok meg lang tid til å kunne forstå, kjenne og være såpass trygg på meg selv til å se de lyspunkt jeg alltid har bært med meg uten å vite det.Jeg var hundre prosent sikker på at hvordan jeg såg ut, var feil. Siden de fleste andre jenter var så mye slankere og penere enn meg. Og alle guttene på skolen hadde som oftes kun interesse for slike jenter, og slike kropper jeg aldri kunne måle meg med.

(meg som fjortenårig! hadde alltid sykt høy kontrast når jeg redigerte de, den gangen)
 

Da jeg fant ut av at det fantes andre gutter i verden. Andre gutter i Norge, enn de få jeg gikk i klasse med. Andre jenter også for den del.Og da jeg virkelig oppfattet dette på alvor var jeg ca atten år. Hele verden ble snudd på hodet. Jeg møtte mange nye mennesker nesten hver helg, snakket og fikk mange komplimenter. Komplimenter for formene mine, ansiktet mitt, hele meg generelt. Jeg fikk komplimenter for alt jeg tidligere hadde blitt dradd ned for, pratet dritt om, stengt ute for. Jeg ble spurt på dater, reiste mye, begynte mer og mer å tro på meg selv. Og fikk en større følelse av det å være unik, og kanskje litt vakker også? Selvfølgelig er det ting jeg vil endre på i dag også, men bare et fåtall av alt det som jeg følte var feil for noen år tilbake!

(meg som 18åring! I Bergen)

Men jeg var også veldig ny. Og veldig veldig naiv! Derfor er jeg veldig glad for at jeg har hatt så mange god venner med meg, på byn og andre sosiale sammenkomster. Spesielt godt er det å ha en venn eller venninne som hjelper deg å se hvem som er bra, og ikke fult så bra med litt bobler i blodet.

(meg og samboeren min, sommeren 2011)

Ofte når jeg går inn på andre blogger, særlig yngre. Merker jeg ofte det kniper litt i magen. Det er ikke vanskelig å se at mange unge jenter sliter med selvtillit. Enten de føler seg for store, eller få små. Eller ikke pene nok på en eller annnen måte. Kanskje ikke de fyller den fjortis normen der og da. Men de skulle bare visst alt det potensiale jeg ser så utrolig mange unge jenter har. Bare noen få justeringer, litt napping av bryn, kanskje ikke joggebukse hver dag? noe maskara osv. Og hvor mange vakre kropper finnes det ikke da? Jeg synes det er trist å se en liten "louise", som ikke vet at om noen få år frem i tid, vil hun ha mange gutter rundt seg. Bo i en kjempe fin leilighet, shoppe nesten hver uke, og ha sin helt egen hund, Og ikke minst ha verdens beste samboer. Livet som ung voksen, er så utrolig mye bedre en ungdom. Du mister mye av det som holder deg igjen, det som stopper deg ifra å være glad i deg selv. Og det er nøkkelen for å kunne klare å være glad i andre også!